21. oktober 2012

Tilbake til ull og ruter

Nesten så det er hakk i plata! Ruter og ull ser ut til å være en gjennomgangsmelodi på majoriteten av innleggene mine. Jeg har nå en gang alltid vært svak for tweed, tykke vevde ullstoffer, gjerne i kombinasjon med strikkede kvaliteter og silke. Det noe English country over det, som jeg assosierer med både kvalitet og tradisjoner. Ved nyåpningen av Lillestrøm sysenter fikk jeg med meg en godbit av et slikt ullstoff, til knappe 40 kr per meter. Drøye 1,85 meter av herligheten ble mitt til odel og eie, og ble straks lagt sammen med de andre vinterprosjektene.
Ruter og ull, det tar visst aldri slutt...
Etter litt fundering ble det ganske klart at stoffet burde rekke til både skjørt og jakke. I utgangspunktet hadde jeg mer enn nok stoff til dette formålet, men det fordret at jeg valgte et smalt skjørt noe jeg ikke gjorde. Jeg valgte derimot et skjørt med mye vidde, som en variasjon til de modellene jeg pleier å ende opp med. I tillegg så gjør rutene i stoffet at man må regne litt ekstra stoff-forbruk, dersom man ønsker at disse skal stemme. Og det gjør jeg jo! 
Jakken er allerede klippet, men fortsatt i deler. 
Å få stoffet til å rekke ble derfor en utfordring, men som jeg likevel synes jeg fant en grei løsning på. Da de lyde gyldne stripene var såpass tydelige i forhold til de litt mindre synlige gyldne brune, syntes jeg det fungerte best å skråklippe skjørtet så rutene kom på skrå. Modellen jeg hadde valgt ble klippet i en stor bue, og fungerte godt med å skrå rutene. Da syntes jeg det egentlig bare gjorde seg godt at jakken ble klippet med de lyse gyldne stripene loddrett, som en kontrast til skjørtets ruter på skrå. 
Resultatet
Skjørtet er egentlig veldig enkel søm. 2 like for- og bakstykker, glidelås i siden og en linning. Jeg endte etter litt tvil opp med et for i gullbeige, da alle de mørkebrune forstoffene jeg hadde liggende ble for røde. Jeg syntes det lyse forstoffet ble litt "vårlig", men fant at det ble det mest delikate alternativet jeg kunne få til ut fra lagerbeholdningen. Det matchet godt til de lyse gyldne stripene i stoffet, som også passer også godt til en tidligere strikket genser. At et nytt prosjekt passer til, eller kan brukes sammen med tidligere produksjoner, er alltid er et pluss. 
Genseren i felted tweed fra Rowan fungerer godt til skjørtet. 

Lite fremgang
Jeg hadde egentlig regnet med at det kom til å bli en ny silkekjole som kom til å bli bakgrunnen for søndagens blogginnlegg. Kjolen skulle lages fra et av silkestoffene jeg kjøpte i Danmark i sommer og skulle være det nye i kofferten i husbondens og min høstferie. En litt modifisert variant av et allerede kjent mønster ble regnet som en rimelig sikker og rask affære på syrommet. En feilklipp satte imidlertid en stopper for den illusjonen. Kjolen var rett og slett klippet litt for trang! Det er mer eller mindre ikke ekstra sømmonn til å berge fadesen. Dessuten så er silken så sart at selv den minste berøring med nålen lager hull, som gjør at oppspretting egentlig ikke er et reelt alternativ. 
Silkekjole uten redningsmuligheter?
Nå er jeg også såpass realistisk at sannsynligheten for at undertegnede kommer til å bli mindre i løpet av en uke med italiensk mat og drikke er mindre enn at jeg kommer til å vinne i Lotto den påfølgende uken. Kjolen er dermed inntil videre lagt i hyllen for ferdigstillelse neste sommer, etter at jeg har rukket å trene litt....
Strikketøy nr 3 denne uken, og fremdeles ikke i havn.
Heller ikke strikketøyet har gitt meg en følelse av mestring denne uken. Jeg tror jeg er på mitt 3! Etter å ha forkastet restegarnsprosjekter plukket jeg opp et påbegynt arbeid i Rowan Lima som jeg tenkte sikkert måtte være løsningen på all strikke-frustrasjon. Et mønster fra Rowans hefte no 52 ble funnet frem og alt så ut til å ligge an til et enkelt togstrikke-prosjekt. Etter litt famling, omstrikk og bytting av pinner for å få strikkefastheten til å stemme var det bare å innse at mønstret jeg strikket ikke syntes i det mørkebrune garnet jeg hadde valgt for anledningen. Fortsatt fast bestemt på å strikke akkurat dette mønsteret var løsningen en tur til Lillestrøm og et påfølgende lite innkjøp av Lima i en rødtone, som syntes perfekt for prosjektet. Jeg ser nå etter å ha tilbragt en kveld med mitt nye strikketøy at fargeskiftet gjorde liten eller ingen forskjell. 
Viktige steder (bl.a. garnbutikker) er allerde merket inn på kartet. 
Pakket og klart
Heldigvis er ikke alt svart til tross for lite suksess på syrommet. Nå har jeg bestemt meg for at det sist påbegynte strikketøyet er det jeg skal fullføre enten mønsteret synes eller ikke. Fargen er i alle fall lekker! Og det skal derfor få lov til å bli med til Roma. Gjort det klart til pakking har jeg allerede gjort, og samtidig kunnet konstatere at legger som aldri rakk å bli sommerbrune har rukket å bli ordentlig vinterbleke. Det får nå gå sin gang, for værmeldingen tyder på at det blir temperaturer som tåler både kjoler og skjørt. 
Klar for sandaler, bare legger og italiensk is?

Faktaboks
Design: Stil 23389
Materialer: 100 % ull og forstoff
Fra lager: Nei og ja
Forbruk: 0,85 m ullstoff,  og 0,6 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin
Farge: brunlig med ruter i lyse og mørke gyldne striper
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36