Ut av mitt gode skinn

Tusen takk for mange hyggelige hilsener og kommentarer på mitt forrige innlegg. Jeg vet det er litt tullete, men jeg synes nå en gang det er hyggelig med litt ekstra oppmerksomhet rundt enkelte dager eller anledninger. En astrolog ville antageligvis hevdet at det var Løvinnen i meg som søkte rampelyset: Nå kan jeg imidlertid opplyse at jeg alltid har benyttet enhver anledning som byr seg til å kunne pynte meg eller spise kake, Løvinne eller ikke. 

Mitt første egenproduserte skinnskjørt

I denne anledning var jeg altså så heldig å få noen deilige skinnbiter i presang fra husbonden, noe jeg ikke klarte å la ligge. Jeg har aldri sydd i skinn før, dvs. de få erfaringene jeg har hatt med å forsøke å rette opp noen sømmer på ferdigproduserte skinnklær har ikke vært videre vellykket. Etter å ha fått tips om at skinn krevde mer enn bare spesialnål, men også egne innstillinger på symaskinen (full over- og underspenning), våget jeg å prøve på ny. 

Enkelt på baksiden

Valg av mønster falt på et godt utprøvet skjørtemønster uten innsnitt, da jeg var redd det ville bli klumpete. I ettertid ser jeg at det hadde vært ganske uproblematisk, da skinnet var såpass tynt, og jeg ville kanskje heller ha valgt et mønster som jeg var sikrere på med hensyn til passformen. I utgangspunktet har jeg et par skinnskjørt i garderoben, men de er alle i mokka, noe som gjør dem utrolig upraktiske med hensyn til flekker etc. Jeg hadde derfor lenge ønsket meg et brunt skinnskjørt i glatt skinn. - Nå høres det ut som om jeg søler mye, noe jeg sikkert gjør, og som hundeeier er jeg stadig utsatt for skitne poter..

Når jeg hadde satt skjørtet sammen, gikk det opp for meg at jeg syntes det ble litt vel kjedelig. Selv om jeg nå mestret å sy sammen skinn på min gamle symaskin, var det imidlertid ikke bare helt enkelt. Når jeg forsøkte å lage stikninger på skjørtet som pynt, "spiste" mer eller mindre maskinen opp skinnet. Gode råd var derfor dyre i forhold til hvordan jeg kunne pynte opp skjørtet. Etter å ha tenkt en stund, kom jeg frem til å sjanse på å lage en sjablong og skjære ut et mønster i skinnet. Sjablongen laget jeg av en plastmappe, da jeg ikke hadde kartong for hånden. Det viktigste var at den var litt stiv.

Mønsteret på baksiden etter at det var klippet ut.

Etter litt prøving og feiling kom jeg frem til at jeg måtte tegne mønsteret på fra retten, da det ble altfor vanskelig å forutse hvordan resultatet kom til å bli ved å gjøre alt fra baksiden. Kuttene ble også renere og penere dersom de ble gjort fra rettsiden. Jeg forsøkte først med en skalpell, men fikk fortsatt ikke kantene rene nok. Løsningen ble faktisk en skarp saks som ble benyttet til å klippe ut mønsteret med. 

Skinnbit på baksiden av mønsteret.

Etter å ha klippet ut mønsteret limte jeg på en skinnbit på baksiden med vrangen ut. Jeg forsøkte først å legge skinnbiten på med retten under for å se om jeg kunne skape en dybdevirkning, men da forsvant mønsteret mer eller mindre helt. Det er mulig kontrasten ble litt større enn jeg først hadde tenkt meg, men regner med at skinnet under også vil mørkne noe ved bruk. 

Legg til bildetekst

Noe annet som jeg også oppdaget underveis når jeg foret skjørtet var at grunnen til at maskinen ikke klarte å sy stikninger på skinnet, var at symaskinen ble sittende fast i det glatte skinnet, som kunne bli litt seigt under symaskinfoten. Ved å legge et papir oppå skinnet fikk jeg sydd en stikning ved linningen for å sikre at denne holdt seg på plass.

Ved å legge papir oppå arbeidet løste et problem seg.

Ellers fikk jeg et tips i butikken vi kjøpte skinnet om at alle sømmene burde limes, da skinnet kunne begynne å vri seg, eller bli litt lealøst. - Les miste fasongen. Dette gjorde jeg ved alle sidesømmer og ved sømmene ved linningen nede mot skjørtet. Her var det viktig å finne et lim som ikke ble stivt etter at det var tørket, samtidig som det tålte å bli strukket i etter at det var tørt.

Jeg brukte det jeg hadde for hånden til å presse ned sømmene etter at de var limt. - Godt at mønstre og Burda-blader kan benyttes til mer enn en ting. Skjørtet er som tidligere sagt foret, og det var overraskende enkelt å sy skinn og stoff sammen. Jeg satte også på hemper i sidene slik at det er enkelt å henge opp skjørtet i mangel av skjørtehengere som jeg ofte er. Alt i alt får jeg si meg fornøyd i forhold til at det er mitt første skinnskjørt. Jeg har fått med meg en del læring til neste arbeid i skinn, når enn det måtte komme. 

Foret med hemper til oppheng.

På Pinnene

På toget om morgenen har jeg begynt å komme inn i rutinene. Veldig trett: på med iPoden, litt trett: frem med bok, ganske våken: frem med strikketøy. – Det viser seg at jeg antageligvis har tatt frem strikketøyet under “litt trett”, for jeg har gjort noen feil som krever betydelig omstrikk. Noe som kan være en tålmodighetsprøve, da dette arbeidet har vært drøyt nok i utgangspunktet. 

Isolde underveis.

Jeg forsøker å vise litt viljestyrke og fullføre, da jeg vet at om jeg legger dette bort og begynner på noe mer fristende, kommer det neppe til å bli ferdig med det første. - Om det i det hele tatt blir ferdig. Kveldene er nemlig foreløpig et lost case. Sene, travle og lange dager, kombinert med mye oppe i hodet gjør at jeg pt er henvist til syrommet stort sett utelukkende i helgene, noe som igjen påvirker produksjonen.

Shopping og litt annet

Dagene flyr som sagt avgårde i et forrykende tempo. Nå skal det sies at selv om ukedagene er tapt for blogging og tid i syrommet, kan jeg være effektiv når jeg først slipper til i butikkene er lørdag formiddag. Utrolig hva man rekker av garn- og stoffbutikker, en kjapp tur innom IKEA, et lite kafébesøk.. Ja, det har vel noe med at når er tid et knapphetsgode blir man utrolig effektiv og flink til å prioritere. Et lite besøk hos Lillestrøm sysenter innbragte litt syssel til høsten, den naturhvite ullfilten er allerede klippet til en jakke som jeg håper å arbeide videre med til helgen.. For som jeg har sagt, tiden min skal prioriteres på ting som er lystbetont., dvs mye tid i syrommet.:)

Ullfilt og skjørtestoff i ull.

Faktaboks

Design: Stil 23092
Materialer: Kalvenappa, og antistatisk forstoff 
Fra lager: Nei
Forbruk: 2 biter med Kalvenappa, 0,5 m forstoff (fra lager)
Tilbehør: Usynlig glidelås 25 cm
Farge: Rødbrunt
Kjøpt hos: Jørn Jensen i Lillestrøm
Størrelse: 36

Jennifer-kjolen

Ja, jeg kaller den det. Det er sikkert en eller annen designer som har æren for den, og som ikke er helt fornøyd med kallenavnet, men sånn er det nå.  Artikkelen hvor kjolen var avbildet sa nemlig ingenting om opphavet til kjolen, men handlet om Jennifer Anistons hang til korte kjoler. – Min versjon er blitt en del lengre. – Sånn bare for å ha sagt det med en gang! Noe av det jeg oppdaget når jeg begynte å arbeide med stoffet var at det var meget tykt og hadde antageligvis vært bedre egnet for en vinterjakke enn en kjole. For å få frynsene tykke nok nederst hadde det imidlertid vært vanskelig å gå for mye ned på tykkelsen, så her måtte det kompromisses. 

Klassisk og enkel - i en litt lengre variant enn originalen

Kjolen er sydd med basis i et mønster fra McCalls, en mønstertype jeg ikke hadde erfaring med fra før. Ut fra sømforklaringer etc. ante det meg at sømmonn var inkludert i mønsteret, men etter forrige kjoleklippe-fadese tok jeg ingen sjanser og klippet med et rikelig sømmonn, noe som viste seg totalt bortkastet, - da det selvfølgelig var inkludert. Takknemlig for owerlock maskinen som kanter og skjærer i en og samme operasjon, var det heldigvis relativt enkelt å rette opp i.  

Det er sydd på et bånd nederst for at kjolen ikke skal frynse seg videre oppover.

Kjolen har egentlig vært relativt enkel å sy, ingen store overraskelser, bortsett fra dette med at den i utgangspunktet ble litt kjedelig på undertegnede. Som et apropos, har jeg gått i en av de klassiske fellene hvor du ser en kjole som er fin på noen andre, uten tanke på kroppsfasong etc. Bortsett fra at vi begge er kvinner på 40 +, slutter også likheten mellom Jennifer A.  og meg selv der. Jeg er betydelig mer utsatt for tyngdeloven enn hun andre,– jeg sliter nok med å komme inn i jobbklærne etter sommerferien, og strever som en gal med å få satt av nok tid til trening, (som jeg fortsatt ikke synes er skikkelig morsomt!).

Valget falt på usynlig glidelås på grunn av fløyelsbåndet.

 - Jeg ser at kjolen hadde hatt et annet uttrykk om jeg hadde kuttet den med 10-15 cm, som originalen, men noe som altså ikke var aktuelt for mine ben. Med en litt mer ”tantete” lengde trengte den litt hjelp før den var helt i mål. Jeg satte først inn en grov glidelås i ryggen, men den var dessverre like kjedelig foran. Med et fløyelsbånd under bysten syntes jeg at det løste seg. Den grove glidelåsen ble da byttet ut med en usynlig, da det ikke fungerte like godt med fløyelsbåndet og den grove glidelåsen.

I mangel av sort forstoff ble det valgt et gyllent for - fra lageret!

Under fløyelsbåndet har jeg også satt på et lite hjerte, som jeg har tatt fra en kassert kjole, en liten detalj som tar igjen det gylne i stoffet. I klippingen la jeg også stoffet ”feil” vei, for å få med de gylne trådene i frynsene, som ellers kun hadde vært sorte og hvite. Kjolen er som vanlig helforet, noe som var en nødvendighet for passform og komfort. Jeg var tom for sort forstoff, så et gyllent forstoff ble valgt som erstatning. Selv om jeg ble fornøyd med kjolen til slutt, tror jeg likevel ikke at jeg skal stille opp i noen ”hvem kler den best” -konkurranse.  – Enkelte ganger kan det være greit å holde en lav profil.

Hjertet tar opp de gylne fargene i kjolen. 

Tiden går

bare så altfor fort. Hverdagen i ny jobb krever mye energi, og jeg ser at det kommer til å bli lengre fravær fra Bloggland i perioder enn det jeg synes er greit, men sånn er livet enkelte ganger. Av og til må man prioritere beinhardt med den ressursen som er kalt tid. Midt i all hverdag har jeg hatt fødselsdag, hvor husbonden tok meg med til Jørn Jensen i Lillestrøm for å velge meg ut noen nydelige skinnbiter i kalvenappa, som presang. Oh, hvilken glede. Det er ikke med rent liten andektighet jeg kommer til å sette saksen i disse, for jeg har ingen erfaring i å arbeide med skinn. Bare lukten av materialet er helt fantastisk og jeg gru-gleder meg til å ta fatt på det.

Brun kalvenappa

Tid til ettertanke

Så har jeg altså nettopp fylt år, og må bare innse at jeg nå er nærmere 50 enn jeg er 40. Egentlig er jeg rimelig uberørt av det hele, men slike markeringer fører gjerne med seg noen refleksjoner. Som hvor er alle 60 åringene på arbeidsplassen min? At det begynner å bli en stund siden jeg var en av de eldste i avdelingen.  – Det er derfor godt å kunne se tilbake på de siste 10 årene av mitt liv og konstantere at de hittil har vært mine beste år. Jeg har bestemt meg for at også de neste 10 årene skal bli de beste i mitt liv, hvor glede og nytelse skal få være min hovedprioritet. Også tar jeg husbondens ord for at jeg ser akkurat lik ut som da vi møttes for 23 år siden.

Nå skal det innrømmes at selv om både tunge øyelokk og tyngdelov kan nevnes en og annen gang i venninnegjengen, så er det likevel det at vi er komfortable med hvor vi er i livet som dominerer. Hvor vi nå vet at bak et rynket ytre kan det skjule seg både nysgjerrighet og ungdommelig iver. Hvor livserfaring er et gode, og som gir meg mulighet for å se tilbake på alt jeg har oppnådd her i livet kanskje mer på tross av enn på grunn av, at jeg har all grunn til å være komfortabel. - Selv om jeg ikke lenger er ung og lovende,  - bare lovende! Ikke så verst det heller. :)

Faktaboks
Design: McCalls M6201
Materialer: 80 % Ull og 20 % Polyester, og antistatisk forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: Ca 1,5 m kjolestoff, 1 m forstoff (fra lager)
Tilbehør: Usynlig glidelås 55 cm, 1 m fløyels-bånd, 1 m silkebånd
Farge: Sort, hvit og gyllen
Kjøpt hos: Stof 2000 i København
Størrelse: 36

Fra mitt eksil

Ønsket for helgen om å gjøre ingenting ble mer reelt enn jeg hadde håpet på. Halsen begynte å krangle allerede på torsdag, og fredag morgen var halsbetennelsen et faktum. Utstyrt med halstabletter og Kleenex dro jeg på jobb, i håp om å ikke være altfor smittefarlig. Som kjent er det å være syk 5. dag i ny jobb ikke et alternativ. Hjemsendt ble jeg likevel til slutt, og vel hjemme i sofaen ble det klart at hete- og frysetoktene ikke hadde noen sammenheng med begynnende overgangsalder, men derimot god gammeldags feber. Innen kvelden var omme var også bihulebetennelsen et faktum. Så slik henger det altså sammen at jeg har tilbragt helgen med mine 3 nye bestevenner: Paracet, Kleenex og nesespray.

Jobbkjolen som ble litt for mye fest?

Litt av det håpløse ved å ha feber er at man nesten ikke orker noen ting. Boken jeg hadde planlagt å stifte nærmere bekjentskap med fikk ligge i fred. Når jeg under ullpleddet i ført ullsokker og tøfler fortsatt frøs og hintet til husbonden at han godt kunne fyre i peisen, (solen skinte og gradestokken viste 22 c), skjønte jeg ut fra responsen jeg fikk at det for husfredens skyld var best om jeg fant et annet sted å synes synd på meg selv. Heldig er jeg da som har eget rom, - syrommet mitt! Her var det bare å tusle ned med ullsokker og skru opp varmen på panelovnene uten at noen klaget av den grunn. Her hadde jeg passende nok også et pågående kjoleprosjekt som kunne fungere som en grei tidtrøyte i mitt selvpålagte eksil. Kjolen var egentlig ment å være klar for lenge siden, men av og til stopper ting opp uten egentlig noen god grunn.

Halvferdige prosjekter i fleng på syrommet

Det viste seg når jeg begynte å nåle kjolen sammen at jeg hadde gjort en stor feil i klippingen. Bakstykkene var klippet for små. Mulig jeg har klippet dem i en for liten størrelse, samme kunne det egentlig være for dette ble veldig synlig når jeg hadde klippet de samme ryggstykkene i forstoffet. – Det var et avvik på flere cm! Kombinert med lite aktivitet og et høyt inntak av kosemat over lengre tid, hadde jeg absolutt ingenting å gå på. (Jeg er ikke helt i mål med: Synes det er kjempegøy å trene, ennå). Kjolen var rett og slett for trang! Problemet var at kjolen var basert på et restestoff, som gjorde at muligheten for å få tak i mer av stoffet ikke var til stedet. Her måtte jeg altså mikle meg frem til en annen løsning. 

Knapt med stoff i ryggen.

Jeg kunne ikke uten videre ta bort innsnittene i ryggstykkene da det ville gå for mye på bekostning av passformen. Løsningen ble å justere mer på forstykket, som jeg hadde mer spillerom på som en følge av omslaget i overdelen. Jeg hadde også en del cm å gå på i lengden i skjørte-delen noe som gjorde at jeg kunne klippe til forstykket litt bredere på bredden. Ved å legge overdelene litt mindre over hverandre fikk jeg jukset meg til noen cm på dette viset. Dette ga selvfølgelig en annen utfordring i at utringningen ble litt mer sjenerøs enn jeg hadde tenkt, og blir dermed avhengig av en topp inne i kjolen til jobbruk.

Kanskje ikke det ideelle jobbkjole mønsteret ?

Når jeg ser på mønsteret som er benyttet som grunnlag så må det sies at modellen muligens er litt mer utringet enn jeg husker, så det er mulig jeg justerte ved å legge delene tettere over hverandre forrige gang jeg benyttet denne modellen. I sømmen under bysten la jeg et silkebånd for å markere denne linjen, som er med på å gi en forlengende effekt. Jeg hadde kjøpt inn et prikkete bånd til dette bruket, men det ble "over kill" i forhold til mønsteret i kjolen. Et ensfarget sort bånd forsvant i mønsteret.  Løsningen ble 2 silkebånd i sort og hvitt som jeg la oppå hverandre.

2 silkebånd ble lagt oppå hverandre som sammen ble det rette båndet!

Jeg synes stripene i silkebåndene ga en fin kontrast til alt mønsteret i kjolen, uten å uroe for mye. Kjolen er som vanlig foret for komfort, selv om jeg hadde vurdert å droppe det og kun fore overdelen. Estetikeren i meg kom imidlertid frem, og forlangte at jeg gjorde det ”ordentlig” når jeg først skulle sy kjolen ferdig.

Små detaljer er med på å løfte kjolen

Nå har jeg satt rysjer på det meste av det jeg har laget i det siste, og kunne selvfølgelig ikke la det være denne gangen heller. Her hadde jeg med fra NY et ferdig foldet ripsbånd som var innkjøpt nettopp med tanke på å kunne benyttes som kant på et skjørt eller kjole.

Ripsbåndene, med eller uten folder, er ca 4 cm brede

Ripsbånd, uten ferdige folder, var også materialet som ble benyttet til sløyfen jeg satte på båndet ved avslutningen av omslaget på overdelen. Alt i alt ble jeg tålelig fornøyd. Om noen lurer på om grunnen til at jeg ikke stiller som modell selv i kreasjonen denne gangen, er det ikke fordi den fortsatt er for trang, (den er bare litt trang nå). Men fordi jeg er sause forkjølet og er rødere under nesen enn Rudolf er på nesen, og slik viser man seg ikke offentlig. 

Jeg satte ikke bånd i delelinjen i ryggen, da jeg
ikke syntes det var nødvendig for helhetsinntrykket

På pinnene

Jeg har fått noen spørsmål om hva mitt pendler-strikketøy er. Det var i utgangspunktet tenkt som Desdemona fra Close. Arbeidet ble påbegynt på Sardinia, da jeg ikke orket å ta med meg Fay som jeg holder på å strikke i en Alpakka-kvalitet. Som en følge av plutselig høst, (det er ofte kun 6 c om morgenen nå), så vurderer jeg om jeg heller skal lage den som Isolde, altså med en liten arm i stedet for den mer sommerlige varianten Desdemona. - Vel og merke om jeg har nok garn, noe jeg ikke er helt sikker på ennå.

Jeg har fra samme hefte, Close, også sett meg ut modellen Julie som jeg ser flere har forsøkt seg på. Jeg har imidlertid ikke helt klart å bestemme meg for hvilken farge jeg har lyst til å strikke den i. I utgangspunktet synes jeg modellen er ultrafeminin og ønsker at den skal beholde det uttrykket. Velger jeg derimot ut fra lageret blant en av mine oransje favoritter, er jeg redd den kan miste litt av det uttrykket. Nå har jeg en uttalt målsetting at jeg skal klare å finne garn til modellen uten innkjøp av nytt garn, så vi får se hva jeg klarer å grave frem. – En av fordelene med den nye jobben er at den ligger i ingen(butikker i nærheten)mannsland, i motsetning til forrige arbeidsplass som lå midt i Oslo. Det kan være gode nyheter for lageret!

Shopping - Advarsel

Vel, i mangel av tilgang på butikker har jeg selvsagt tilgang på Internett, så helt tørke blir det nok ikke. Jeg har en dårlig shoppingopplevelse på nettet fra alterknit online som jeg ønsker å dele. Her har jeg både bestilt og betalt garn uten å høre noe. Det er nå 4 uker siden jeg bestilte garn derfra. Jeg har purret 2 ganger uten å få svar. Jeg får ingen feilmelding på e-posten, så jeg har all grunn til å tro at de kommer frem. Jeg prøver nå å få pengene tilbake via min kredittkortutgiver.

Sånn litt til slutt

Neste prosjekt er selvfølgelig i gang, problemet er bare at det er så mange prosjekter! Så får tiden vise hva som blir prioriert, for det vanskeligste er å velge når det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Nesten så man skulle ønske seg 4 armer eller flere timer i døgnet. - Nei forresten, får vi flere timer i døgnet trenger jeg dem til å sove.

Jeg vil også kommentere mens jeg først er i gang at jeg ser at det har kommet til en del nye lesere, noe jeg synes er veldig hyggelig. Jeg håper dere finner noe til inspirasjon her. Velkommen skal dere i alle fall være. :)

Faktaboks
Design: Burda 8836
Materialer: Ukjent kvalitet, men antar noe lin og antistatisk forstoff
Fra lager:  Ja (innkjøpt i vinter må telle som fra lager?)
Forbruk: Ca 1 m kjolestoff, 0,8 m forstoff,
Tilbehør: Usynlig glidelås 55 cm,  1,2 m ferdig foldet ripsbånd, Liten rest av silke- og ripsbånd
Farge: Sort med hvite blomster
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36 ?

Hvor mye kan man putte i en dameveske?

Hverdagen etter sommerferien kan treffe nesten som en kalddusj, både fort og brutalt. Livet uten klokke og en hverdag fri for møter har raskt satt sitt spor på den kroppslige klokken, som har vært innstilt på ferietid i flere uker. Med fortsatt ferie og Sardinia i kroppen føles det som midt på svarte natten når klokken ringer like over 6, og rutiner med påkledning, frokost og hårvask på en snau time har blitt en utfordring av de store.

Silkestrikk i Desdemona

Som regel møter man en viss forståelse første dag etter ferien for at ting går litt tregt. Den første dagen er som regel preget av oppdatering av hva andre kolleger har gjort i sommerferien, før man påbegynner lesing av en overfylt mailboks, - som man i opptil flere øyeblikk seriøst vurderer å løse ved å trykke Ctrl + A og Delete. Disse normene gjelder imidlertid ikke om første dag etter ferien foregår på et nytt arbeidssted. Da er det om å gjøre å henge med fra første stund, og tanken på en myk start etter ferien synes veldig fjern. Kroppen er følgelig i sjokk over å ha blitt revet så brutalt ut av dvalemodus til full speed uten forvarsel.. Halvt død møter jeg sofaen etter å ha inntatt en sen middag, hvor middagslur er blitt en nødvendighet for å få med meg mer enn 10 minutter av In treatment.

Flere som flater ut på sofaen etter middagen

Morgenen er lettere kaotisk. Hvordan skal jeg klare å gjøre meg presentabel på så kort tid? Bare det å sminke meg, herlighet det gjorde jeg kun innimellom i løpet av ferien. For å ikke snakke om utfordringen i å finne passende klær. Etter å ha sløvet rundt i shorts og sandaler i det som synes en evighet må jeg konstantere at de hvite skjortene som lå ustrøket i slutten av juni, fortsatt er ustrøket i august. Skjørtet som passet før ferien er dessuten blitt merkelig stramt rundt hoftene.

Er det grenser for hvor mye man kan putte i en dameveske?

Den nye jobben fordrer en lengre reisevei, noe som krever et ikke rent lite lager av medbragt: Strikketøy og bøker som skal få plass i vesken i tillegg til et ekstra par sko, (dersom det regner eller om jeg får gnagsår av de andre), briller, (som jeg glemmer å bruke), matpakke, (som jeg har glemt hver dag denne uken) og mobiltelefon, (som jeg bare har glemt 2 dager). Jeg har allerede vurdert om jeg må bytte ut min trendy skinnveske med en mer praktisk ryggsekk for å få med meg alle livsnødvendighetene. Selv om jeg ser frem til å komme inn i rutinene igjen, er jeg et innbitt B-menneske som synes det er naturstridig å stå opp før det blir lyst. Det eneste jeg er sikker på nå er at i helgen skal jeg sove lenge, og bare gjøre ingenting.

Håpet er hengekøyen, men ut fra værvarselet ser det ut til at det blir sofaen.

Sand i Sandalene

Har vi fortsatt etter at vi kom hjem i natt fra Sardinia. Godfølelsen sitter fortsatt i kroppen, og glade for at vi tok en litt impulsiv beslutning om kjæresteferie sånn helt på tampen. - Til tross for bunnskrapt feriekasse! Oppholdet har vært preget av late dager, med mye god mat og få planer. Vi fløy med Norwegian til Olbia, Sardinias 3.dje største by. Til tross for både størrelse og at det er en av de eldste byene på øya er det få severdigheter den har å by på. Vi hadde likevel valgt å være i Olbia til tross for dette, da vi ønsket å bruke minst mulig tid på å reise.

Turkist og krystallklart vann

Øya er godt utbygget i forhold til infrastruktur, og det viste seg å være enkelt å komme seg rundt med buss som gikk relativt hyppig. 15 minutter med buss til stranden syntes overkommelig. En dag tok vi også turen til Palau, hvor vi tok båt videre ut til de små øyene, La Maddalena øyene, som ligger nord for Sardinia. En kikk på båt-parken i havnen, som husbonden kommenterte som flerfoldige millioner, vitnet om et relativt eksklusivt reisemål.

Øya Maddalena er den største av øyansamlingen.

Etter å ha tilbragt en dag i solen med litt uvettig bruk av solkrem og nok minnet mer om polkagriser enn solbrune turister, oppdaget vi raskt at det var relativt begrenset med andre type aktiviteter utenom shopping og caféliv i Olbia. Vi fikk dermed god tid til å besøke en av de få severdighetene i byen, Chiesa di San Simplicio, en kirke bygget i granitt, hvor fundamentet allerede ble laget på 600-tallet. Litt komisk var det da vi oppdaget at stearinlysene man vanligvis kan tenne var byttet ut med elektriske lys, ala dem vi har på juletreet.

Chisa de San simplicio

Når man reiser til Sardinia så er det stort sett strendene som lokker. Turkist, krystallklart vann og sandstrender uten tang eller steiner frister mer enn bare barnefamilier. Sardinia er et typisk feriested for italienere, noe vi merket godt, da vi hørte få skandinaviske språk rundt oss.

Arangiasprits, populær drikk, men med en "merkelig" ettersmak..

Mulig dette hadde vært annerledes om vi hadde reist til en av de mer populære turistperlene på nord-vest siden av øya i stedet for? Uansett var det presisert i reisehåndboken at Sardinerne ikke er spesielt gode i engelsk noe vi ofte fikk erfare. Litt italiensk-kunnskaper viste seg derfor godt å ha, selv om vi ble møtt med en sjarmerende velvilje uansett hvor vi var.

Gamlebyen bak hotellet i Olbia

Selv om Olbia kunne fremstå som litt kjedelig hadde den absolutt sin sjarme. Vi bodde midt i sentrum og gamlebyen, på hotel Centrale, noe som viste seg å være en god plassering. Byen våknet til liv i 20/21-tiden om kvelden og sydet plutselig av liv, med gateartister, boder, konserter og et utall av restauranter.

Ofte var det satt ut stoler for ventende menn utenfor butikkene.

I havnen hadde de konserter åpen for alle om kvelden med en litt varierende kvalitet på artistene. En vinPub hadde også live jazz-konsert en kveld ved torget, som ble alle til del. Ved et av torgene fant vi også vår restaurant. Under gatelyktene med både fantastisk servering og mat, ble vi fullstendig sjarmert.




Stemningsfull restaurant midt på et av torgene.

Sjømat sto på menyen stort sett over alt, enten i pasta eller som dagens fangst. Tror sjelden vi har spist så mye sjømat på noen annen tur som vi gjorde denne gangen. Den røde fisken på bildet under var en av dagens fangster som vi forsøkte oss på, stekt med cherrytomater, hvitløk, m.m.... Og smakte selvsagt helt himmelsk. - Vi vet fortsatt ikke hva slags fisk det var, da de kun hadde navnet på Italiensk.

Den røde fisken tok de med ut på et fat på mest høytidelig vis,
etter at vi hadde valgt den ut som vår.

Sardinia har tradisjonelt vært en "lekeplass" for de rike noe man merker på butikkutvalget og størrelsen på båtene i havnen. Butikker som Burberry, Rolex, Ralph Lauren er gjerne ikke det man forbinder med mindre byer i "syden", men slik er det altså her. - Når det er sagt var det fullt mulig å finne rimeligere alternativer, men man slapp mye av det rangelet som man finner andre steder.

Garnbutikkene var små og inneholdt ofte også mye annet.

Garnbutikker
Selvfølgelig har de det også. Litt skuffet var jeg dog, for i følge reisehåndboken skal det være 1,5 mill innbyggere og 3 ganger så mange sauer på Sardinia. Hva de gjør med disse sauene aner jeg ikke, men om de produserer garn skjuler de det godt. (Ikke fant jeg lam på menyene heller..) Som vanlig er det mye syntetiske kvaliteter som møter en i garnhyllene i Italia. Jeg fikk dog med meg dette herlige garnnøstet. Dessverre hadde de kun ett i denne fargen, som jeg hadde håpet kunne bli fint til en hals?

De hadde også et stort utvalg av mange fine skråbånd som jeg dessverre kun fikk med meg en type av. Husbonden ventet som regel tålmodig (og lidende) utenfor butikkene, så med mindre de hadde satt stoler utenfor butikken, eller de var i nærheten av en skyggefull café ble besøkene gjort minimale.

Strikke var tydeligvis heller ikke noe man gjorde offentlig på Sardinia. Når jeg dro frem strikketøyet fikk jeg mange blikk for å si det pent. Noen barn kom nesten helt bort til meg i ren nysgjerrighet for å se hva det i all verden hva denne damen holdt på med. - Det jeg holdt på med var: Desdemona fra Lisa Renner i silkegarnet jeg kjøpte i København. Jeg orket simpelthen ikke ta med det påbegynte strikketøyet i ull.

Varmt, men fullt mulig å strikke

Om vi skal tilbake? Selvfølgelig skal vi tilbake. På mange måter synes jeg Sardinia var Italia på sitt beste. Over alt ble vi møtt med varme, hjelpsomhet og villighet til å forstå til tross for mangelfulle språkkunnskaper. - Og shopping, vel, et par sko klarte jeg å få med i kofferten. De hadde vært smarte nok til å sette stoler i skyggen utenfor butikken. - Og nei, jeg hadde ingen i denne fargen fra før. (Tror jeg). :)

I gråbrun nubuk,  ganske håpløst for nordisk klima, men akk så lekre..